I min stilling som assisterende rektor har det siden jeg ble
ansatt i 2007 inngått ulike arbeidsoppgaver som primært har vært knyttet til
pedagogisk ledelse og personalledelse. I tillegg til dette har jeg hele veien
hatt om lag 20% stilling som kroppsøvingslærer. Også skolens øvrige skoleledere
(med unntak av rektor) har en prosentdel knyttet til undervisning, og med
ujevne mellomrom har vi diskutert fordeler og ulemper med dette, og vurdert
behovet for å gjøre endringer her.
Noen av utfordringene med å være skoleleder og samtidig
undervise er at det stadig oppstår konflikter mellom egen undervisningstid og
møtevirksomhet eksternt og internt. Vår løsning gjør videre at det er få
tidspunkter der hele ledelsen kan møte samtidig. For- og etterarbeid til egen
undervisning skal i prinsippet gjøres i ordinær arbeidstid, men må ofte gjøres
kvelder og helger, og opplevelsen av å være på etterskudd med egen undervisning
er rimelig konstant.
Samtidig opplever jeg at det å ha «egne» elever gjør at jeg
kan relatere meg godt til de gleder, muligheter og utfordringer som lærerne
ellers står i i det daglige. Jeg opplever at dette gir meg større legitimitet
ift å presentere løsninger på de utfordringer som lærere står i, og jeg kan
konkretisere gjennom egen praksis hva som for eksempel kan ligge i begreper som
god klasseledelse, relasjonskompetanse, kjennetegn på måloppnåelse, og ikke
minst, hva som ligger i begrepet «Vurdering
for læring».
Implementering av VFL-prinsippene på alle nivå
På vår skole er vi opptatt av å skape en god kultur for
deling, og vi som skoleledere er opptatt av å vite hva som skjer i
klasserommene. Vi observerer våre lærere i sin praksis, vi utfordrer våre
lærere på å observere hverandre og til å reflektere over egen praksis, vi
deltar på faggruppemøter, teammøter og fellesmøter, vi lytter til elevrådet, og
til de tillitsvalgte i klassene, vi tar elevundersøkelsen på alvor, vi følger
opp alle «klagesaker» vedr lærere, og vi har «i alle år» gjennomført medarbeidersamtaler.
Disse har imidlertid vært relativt tradisjonelle, og vi har brukt en mal fra
TFK som er ganske generell, og som kan brukes på alle yrkesgrupper.
En ny tanke, som vår rektor går i front på, er å gjennomføre
en medarbeidersamtale med utgangspunkt i prinsippene i VFL:
Det vil si at våre lærere skal vite
hvordan det er forventet at de skal utøve lærergjerningen (relasjon,
klasseledelse, godt forberedt, bruke prinsippene for VFL i egen undervisning
etc), at de får tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, får råd om hvordan
forbedre seg, og foretar vurdering av eget arbeid og utvikling (bl.a. gjennom å
bruke Udir sitt egenvurderingsskjema)).
For
å sikre at prinsippene for VFL blir enda bedre fundamentert i egen organisasjon
vil jeg derfor jobbe for å legge til rette slik at vi ila våren gjennomfører en
undersøkelse der våre pedagoger svarer på ett eller flere av de skjemaer som
ligger på Udir sine sider, jfr http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Normal-forsidesak/
.
aksjonslæring
På over nevnte nettsted finner man eksempler på refleksjons- og
observasjonsskjemaer til bruk for elev, lærer, rektor og skoleeier.
Spørreskjemaet for skolens vurderingspraksis kan brukes for å kartlegge hva de ansatte
mener om skolens vurderingspraksis. Skjemaene kan brukes i fellesskap til
refleksjon over egen vurderingspraksis, og da er vi på noe av det som er kjerneelementene
i aksjonslæring, der erfaringsdeling og
refleksjon står sentralt.
Vår oppgave blir å strukturere dette arbeidet, og gi de
enkelte team/faggrupper nødvendige verktøy i arbeidet med å utvikle seg videre
innenfor feltet Vurdering for læring.
Kilder:
Stjernstrøm, Else (2006): "Aksjonslæring
og aksjonsforskning – skolelederens
nye muligheter"
Tiller,
Tom (2006): "Aksjonslæring – forskende partnerskap i skolen". 2.utgave. Kr.sand: Høyskoleforlaget
